Gi kunstnere jobb Giske

Norske Billedkunstnere og kulturminister Trond Giske har satt seg fore å utarbeide en levekårsundersøkelse som avspeiler kunstnernes inntekt og generelle levekår.
Jeg vil ikke gå inn på det rent praktiske ved gjennomføring av en slik undersøkelse, kun presisere at billedkunstneres livsituasjon er så mangefaset og variert at det vil være en statistisk bragd av dimensjoner å komme med en konklusjon som er brukbar til annet enn et par innlegg i landets aviser.
Den forrige levekårsundersøkelsen var svært nedslående og ga et forstemmende bilde av armod og sult i kunstnernes leir.
Når foreningen Norske Billedkunstnere med Arne Nøst i spissen lenge har kjempet for en slik undersøkelse, er det nettopp for å skaffe billedkunstnerne større innpass i statsbudsjettet. Noe underskrevne støtter på det sterkeste.
Norske billedkunstnere har som regel minimum fem års høyere utdannelse, svært mange livnærer seg på sidejobber i tradisjonelle lavinntektsyrker.
Man bør stille seg spørsmålet; hvorfor er det slik?
I et stadig mer spesialisert samfunn, spesialiseres også kunstlivet. Stillinger som før var forbeholdt kunstnere gis idag til kunsthistorikere, filosofer og medievitere.
Utviklingen blir på mange måter applaudert i store deler av kunstlivet, man peker på ”innavl i kunstlivet” og at at enkelte kunstnere får for mange stoler å sitte på, det er dermed bedre at en kunsthistoriker fyller stillingen enn at en kunstner som ikke er i egen bekjentskapskrets fyller den.
At kunsthistorikeren etterhvert er like involvert i nettverksbygging innenfor kunstliv synes å bety mindre.
Stillinger som kulturkonsulenter og kunstneriske rådgivere er stillinger de aller fleste kunstnere kan glemme å søke på.
Billedkunstnere har en unik utdanning hvor man har lært å motivere seg selv, ta ansvar, sette seg inn i vanskelige teoretiske og praktiske problemstillinger. Man har ofte erfaring med prosjektledelse, budsjettering og praktisk initiering og gjennomføring av store, kompliserte prosjekter. Man er kreativ og god til å tenke ukonvensjonellt. I tillegg har man selvfølgelig en god porsjon kunsteoretisk ballast. Mange skulptører har også en spesialisert inngående kunnskap om forskjellige materialer og teknikker
Billedkunstnere er rett og slett overkvalifiserte for svært mange av de jobbene de idag innehar. Staten med Trond Giske i spissen har et soleklart ansvar for å sørge for at kunstnere får de jobbene de faktisk er kvalifiserte for å utføre.
Alle billedkunstnere kan umulig kun leve av egen kunstproduksjon, men svært mange flere enn idag kan leve av sin utdannelse, samtidig som man opprettholder en viss produksjon.
Jeg er redd en levekårsundersøkelse vil fortsette å marginalisere kunstnere som mottagere av statlige subsidier. En negativ undersøkelse vil undermininere oss ytterligere ved søk på jobber vi er kvalifisert for.
Istedenfor å grave seg ned i sin egen grav så ber jeg Arne Nøst og Trond Giske å peke på strategier for å markedsføre den unike utdannelsen kunstutdannelsen er ovenfor både det offentlige embetsverk og det private næringslivet.


Ståle Sørensen
Formann Norsk Billedhoggerforeing